Meadows & io har en historikk som strekker seg helt tilbake til 90-tallet og hardcoremiljøet rundt Klubb Tilflukt på Kongsberg. Bandet har tidligere, i ulike sammensetninger, beveget seg gjennom flere musikalske landskap. Fra instrumental rock, ett-greps lo-fi pop og støytepper, utviklet de seg i en mer melodisk retning før de forlot alle opptråkka stier og fremstår nå som et helt genreuavhengig og originalt band.

”Tenk deg at Meadows & io er en stor fugl som står på bakken. Så åpner nebbet seg og den høres ut som en miks mellom The Flaming Lips, Grandaddy og Mercury Rev. Så letter fuglen, den bretter ut sine store vinger og frem kommer The Velvet Underground, Modest Mouse, Tortoise, Yo La Tengo, Band Of Horses, Magnolia Electric Co. og Giant Sand og noen klassiske progband.”
<<Rock Engh Roll, Rockeweb.com, 13 oktober 2009>>

Meadows & io slapp i 2009 debutplata ”Fieldwork” på eget label. Den første singelen, ”Rin”, ble raskt trukket ut som ukas urørt hvor redaksjonen kalte låta en ”spektakulær rock-hymne”. Totalt fire låter fra albumet er anbefalt av Urørt og plata i sin helhet høstet gode kritikker fra Rockeweb (5/6), Musiq.no (5/6), Groove.no (5/7) og NöMusic (6,7/9).
Meadows & io har ikke til hensikt å svinne hen i mylderet av nye undergrunnsband.
Meadows & io er et samarbeid uten ønske om å følge trender eller gjenskape det som tidligere er gjort. Det handler om å skape fragmenter av følelser, sammenstillinger og krystallisere. Frihet innenfor satte rammer, utfordre og interessere, rive ned for å bygge opp.

”Meadows & Io er et underlig band, et meget fint band sådan. Et psykedelisk rockeband som Norge åpenbart forbigår. Nå må vi skjerpe oss og ta hånd om en sjeldenhet som dette. ”
<<Geir Atle Ellingsen, musiq.no, 20.01.2010>>

“Fieldwork er som et sonisk parallelt univers til verden vi lever i. Den maniske og depressive sfæren avløser lekenhet og ablegøyer, og gjenspeiler på mange måter menneskets indre liv, og mennesket i samhandling. Gitarene kunne vært trikkens skrikende møte med skinnegangene. Trommene kan være folkene som haster gjennom Oslo S hver morgen og ettermiddag i en rasende fart. Tangentene kunne beskrevet barn som leker, eller en lystig person som traller seg gjennom gatene en solskinnsdag. Alt i samhandling, men allikevel så distansert fra hverandre.
Ta på deg øreklokkene og la Fieldwork være lyden til storbyen en dag, og jeg vedder på at du vil se og oppleve ting du aldri før har tenkt på.”
<<Isabella Greffel, Groove.no, 18.02.2010>>

Fra Oslos forstad klinger lyden av mørke og mektige toner. Wild Water er melankolsk hverdagspoesi akkompagnert av en vital kvartett fra Tveita. Vinteren 2009 ble de oppdaget av tidligere Turbogitarist Rune Grønn, og deres debutplate “That Great View” ble umiddelbart sluppet på Sonet. Sonet omtaler Wild Water som et av Norges mest lovende unge rockeband.

Deres neste plate “No Legacy” ble spilt inn i Sverige å slippes i slutten av mars 2010.

Cold Mailman er et norsk indiepopband med medlemmer opprinnelig fra Bodø, men bosatt i Oslo. Bandet ble startet av Ivar Bowitz (gitar og vokal) og eksisterte de første årene først og fremst som et prosjektnavn til Bowitz’ mange popkomposisjoner. Består nå også av Martin Bowitz(tidl. The Spectacle) på bass, Stian Hansen(Kollwitz) på trommer, Torbjørn Hafnor(Kollwitz, tidl. The Spectacle og Lukestar) på gitar, og Catharina Sletner på keyboard/vokal.

Cold Mailman ga ut debutalbumet “How to Escape Cause and Effect” på det relativt nyoppstartede oslobaserte plateselskapet Spoon Train Audio 5. mai 2008. De er nå i ferd med å mikse andreplata “Relax, The Mountain Will Come To You”, som kommer ut til høsten på plateselskapet til Kråkesølv. 12. april 2010 kom første singel fra plata, “Pull yourself together and fall in love with me”, som fikk mye positiv omtale på flere internasjonale nettsteder.

Blind Archery Club albumdebuterte i 2007 med “The Union” og fikk massiv spilletid på radio samme år, først og fremst med låten “Off The Deep End”. Bandet fulgte opp debutalbumet med en lang rekke konserter i inn- og utland, deriblant flere av Norges største festivaler. Vinteren 2008 ble Blind Archery Club nominert til Spellemann for Beste Popgruppe. Flere av sangene på debutalbumet fant veien til norske kinosaler gjennom filmer som “Marias Menn”, “Switch” og “I et speil i en gåte”.
Blind Archery Club jobber for tiden med å ferdigstille sitt andre album.

Da Dunderhonning gav ut minialbumet “Ka du vente på?” i 2007 var det mange spørsmål om hvor i alle dager Dunderhonning kunne fått en så merkverdig idé som å synge på dialekt fra – hadde de hørt for mye på Bob Hund? Eller The Aller Værste?
Erlend Mokkelbost fra Lydverket begynte sin anmeldelse av plata med “hvem skulle egentlig tro at indie på nordnorsk er noe annet enn en grusom idé – en fonetisk skandale?” og avsluttet med “Det skal bli spennende å se hva Dunderhonning leverer på sin kommende langspiller, for ”Ka du vente på?” er en sterk debut som antyder at rock på norsk i fremtiden kan frontes av annet enn has-beens.”
I 2010 er det ingen som lenger fnyser av norskspråklig rock, og vi håper at fokuset under konserten kan rettes dit det bør rettes, til møtet mellom det iskaldt fokuserte og kantete og de varme teppene av fuzz som utgjør Dunderhonnings musikk.

Ingeborg Selnes skal mandagen etter hun spiller på Øyafestivalen, gi ut sitt andre album. Sikre kilder kan fortelle at det er ei popskive det er god grunn til å vente på! 2 albumlåter har allerede nådd p3s B-liste, og nylig kom singelen Feel It, en knallgod forsmak på albumet Heartcore. Skiva vil lene seg noe mer på elektroniske elementer enn Ingeborgs tidligere innspillinger, likevel er det snakk om herlig og oppløftende pop. En titt på Ingeborgs myspace-side røper at hun har hørt på Robyn, Jenny Wilson, Rockettothesky, Pet Shop Boys, Burt Bacharach, Feist, Dolly Parton, CocoRosie og mye annet. Ingeborg Selnes konserter framover kommer til å bli en feiring av og med sommerpop av ypperste klasse. Hun kommer garantert til å imponere like solid i Middelalderparken såfremst som under Musikkfest Oslo hvor hun gjør to konserter.

wimp.no om singelen Feel it: Storslagen sommerpop fra den Oslo-baserte bodøværingen Ingeborg Selnes. Litt mer elektronisk enn før, stadig like smittende.

Norma Sass var fjorårets zoom-vinnere, det mest spillende bandet på By:Larm 2009, og et av de første bandene som ble booket til Øyafestivalen i fjor. De har hatt et formidabelt år, spilt mange konserter og gjort stor suksess fra scenen. De har langt på vei utviklet seg til å bli et band å regne med i det norske musikkmiljøet.
De har planlagt fonograminnspilling denne våren/sommeren med planlagt utgivelse høsten 2010. Albumet er basert på bakgrunn av et rikt låtmateriale jentene har framført på konserter rundt omkring i hele Norge, og særlig i Oslo, gjennom hele 2009. Sist var 4 mars, da jentene spilte på lanseringen av TLC, Discovery Channel sin nye kanal.
EP’en deres ”A Dance of Victory the Morning After” som kom i August 2009, høstet gode kritikker og forventninger hos anmeldere. Norma Sass er et band som befinner seg innenfor pop-sjangeren men som har noe nytt å komme med:

Zoom juryens begrunnelse for seier våren 2009: “Norma Sass har stort potensiale, og vi tror de vil trekke et begeistret publikum over hele landet. De har et spennende uttrykk og en orginalitet som gjør dem til et friskt pust i norsk pop. Vi gleder oss til å følge Norma Sass i fremtiden” 04.02.2009

Koppen fyller opp de massive tomrommene mellom hip-hop, blues, elektronisk musikk, folk og Musique concrète. Musikken blir kalt Ny-kontrafaktisk bricolage og er et resultat av iherdig omstrukturering av musikalsk materiale og for mye kaffe.

I 2009 ga Koppen ut sin fjerde plate med tittelen “Strømmen Gamelan City” på det legendariske plateselskapet Metronomicon Audio. Denne plata er mer konvensjonell enn sine forgjengere og til tider er dens musikalske utrykk faretruende nær rendyrket pop-musikk. Nå jobbes det iherdig med å gi ut en Kopp(!) med en minicd inni, en 7" vinyl, et bestillingsverk og et nytt album.

Mhoo er et lite countryband fra Tønsberg, Sandefjord og Horten, der alle medlemmene er rundt 18 år. Selv om bandet bare har holdt på et par år har kvartetten har allerede rukket å spille på bl.a Slottsfjell og i Brüssel, varmet opp for Holly Golightly og ikke minst gjort furore på årets by:Larm der Dagbladet rullet en sekser.

Musikken er countrypop med sterke innslag av alt annet, fra spansk pop og blues til god gammel bluegrass. Bandet består av Miriam Kjølen på vokal, gitar og trumpet, Oda Dahl på vokal, gitar og munnspill, Yngvild Flatøy på vokal og kazoo og Håvard Tanner på kontrabass og el-bass. Bandet opplyser selv at de er inspirert av hverandre, Johnny Cash, Calexico, Manu Chao og Dolly Parton.